Fjellvåken i trøbbel?

Klimaet er i kraftig endring, noe som vil få stor betydning for utbredelse og antall for en rekke fuglearter (Berteaux mfl. 2004, Cotton 2003, Huntley mfl. 2006). Spesielt i arktiske områder er forventningene om dramatiske endringer store.

Siden midten på 1980-tallet har populasjonssvingningene til flere smågnagerarter (mus og lemen) i Europa flatet ut (Ims mfl. 2008, Ims & Fuglei 2005) og medført et dårligere næringsgrunnlag for smågnagerspesialister. Årsaken til utflatingen og nedgangen knyttes til klimaendringer, men har forskjellige årsaksfaktorer og virkning avhengig av geografisk område. Flere arter av rovfugl er helt avhengig av smågnagersyklusen til spesielt lemen og gråsidemus (cf. Wiklund m.fl. 1999).

Snøugle, jordugle og fjellvåk er arter som er totalt avhengig av smågnagere for vellykket hekking (cf. Potapov 1997), og i år med lave smågnagerforekomster kan disse artene være totalt fraværende i en region i hekkesesongen. Basert på bla. gjenfunnsanalyser av ringmerkede fugler er det spekulert i om alle disse artene er nomadiske og at de aktivt beveger seg over store områder for å finne habitater med lemenpopulasjoner i toppfase (Bakken m.fl. 2003, Fransson & Pettersson 2001, Newton 2006, Whitaker mfl. 1996).

Fjellvåken har en sirkumpolar utbredelse med hekkeområder fra Norge, gjennom nordlige Sverige, Finland, Russland og Nord-Amerika (cf. Gjershaug mfl. 1994, Cramp 1980). Verdensbestanden er meget grovt anslått til 500 000 individer (BirdLife International 2009), mens den norske bestanden har et estimat på 5 000-10 000 par i gode smågnagerår (Gjershaug mfl. 1994). Etter en positivbestandstrend på 1950- og 60-tallet er det nå en stor bekymring i ornitologiske kretser for utviklingen. De siste 10-20 årene har arten forsvunnet fra mange områder og trekktellinger bla. på Falsterbo i Sverige viser at arten har en negativ bestandsutvikling. Simuleringer basert på klimaendringer gir en forventning på at hele 60% av det sørlige utbredelsesområdet vil være uegnet i løpet av det 21-århundre (Huntley mfl. 2007), og koblet med en kraftig nedgang i primærbyttedyr som lemen gir det grunn til bekymring. Det er også grunn til å anta at foreliggende bestandsanslag er for høye, hvis arten lever et totalt nomadisk liv, og hvor hekkeområdet kun bestemmes av tilgang på smågnagere.

Norsk ornitologisk forening igangsatte derfor et satellittelemetri-studium i 2010 for å kartlegge vandringene og framskaffe data som viser hvor individene går til hekking fra år til år.

Referanser